Så var det altså virkelig helt slutt. Den vesle flyplassen med den geniale beliggenheten sentralt i vest-Berlin stenger for godt den 1. november. Hva man skal bruke Albert Speers neoklassistiske terminalbygning til nå er ute i det blå, men det røde senatsflertallet her i byen drømmer om et gedigent grøntområde (enda ett), samt et luftfartsmuseum. I forkant hadde politikerne spurt folket til råds gjennom Berlins første Volksentscheid – en rådgivende folkeavstemning. Men selv om seksti prosent var for å opprettholde flyplassen, så var valgdeltagelsen så lav at folkets råd ble forkastet på formelt grunnlag. To dager etter folkeavstemningen er mange aviser opptatt av at folk stemte etter de gamle skillelinjene mellom vest og øst. Østberlinerne stemte enten nei, eller gav blaffen. I vest var det et massivt flertall for å beholde Tempelhof. Skal vi forstå dette som nok et nederlag for vestberlinerne, som allerede må tåle at Bahnhof Zoo mister betyndning, og at Schiller-teatret er nedlagt? Den 1. november 2011 må vestberlinerne uansett tåle enda et lokaliserings-nederlag. Da vokser nye Berlin-Brandenburg International Airport ut av dagens Berlin Schönefeld – langt nede i det sørøstlige Berlin.
Arkivert under: Arkitektur
Det er vel ikke bare Vestberlinere som har opplevd nederlag etter gjennforeningen. Rivingen av det Øst-Tyske parlamentet er ble ikke akkurat bejublet av Østberlinerne.
Tempelhof ble vel uansett ikke tegnet av Speer. Det eneste som står igjen etter ham i Berlin er utvidelsen av rundkjøringen ved Seegesaule.
Hei Åsmund! Du har rett. Speer gav oppdraget til Prof. Ernst Sagebeil, som gav Tempelhof den utformingen flyplassen har i dag. Og det første flyet lettet jo allerede i 1909, altså lenge før nasjonalsosialistene kom til makten.
Akkurat nå føler jeg Ossiene slår tilbake, etter å ha sett privatiseringsselskapet Treuhand selge ut hele DDR til vestlige investorer gjennom hele nittitallet. I alle fall havner mange prestisjeprosjekter i det gamle øst for tiden. Dessuten har du alle jo Kreuzberg-nostalgikerne som mener hele Vest-Berlin gikk til helvete da muren falt. Gresset gror over Bahnhof Zoo, og til og med sentrale norske ambassadefolk bosetter seg på Kollwitzplatz i Prenzlauer Berg. Og historikeren Götz Aly sjikanerer Vest-Berlinerne for å være en gjeng med arbeidssky individer som kastet Molotov cocktails mens de bodde gratis og mottok tonnevis med støtte som følge av statusen som “Frontstadt”.