Trabant-bilen (eller Trabi som den ble kalt) var folkevogna i Øst-Tyskland. På tross av sin gammeldagse konstruksjon, svake motor og trange interiør fikk bilen en plass i østtyskernes hjerter. Mange ser fremdeles på det lille ikonet som et symbol på noe av det de tross alt opplevde som positivt med eksperimentet DDR.
Det var også andre bilmerker i Øst-Tyskland, men de oppnådde aldri populariteten til den lille Trabanten. Fireseteren med 25 hestekrefter ble produsert tilnærmet uendret fra slutten av 50-tallet og fram til 1990. Du fikk den som todørs limousin eller ditto stasjonsvogn.
Det selvbærende stålkarosseriet er kledd med plast stivet opp med forsterket bomull. Østtyskerne var tidlig ute med gjenvinning. Plasten var resirkulert og bomull og herdere var biprodukter fra annen industriproduksjon. Slik slapp man dyr stålimport i et land med kronisk dollarunderskudd.
Det tok normalt flere år fra man bestilte en Trabant til den sto i oppkjørselen. Dette var en medvirkende årsak til at folk tok vare på bilene sine, og gjennomsnittlig levealder for den lille karen var 28 år. Brukte Trabanter kostet ofte mer enn nye, siden du kunne sette deg bak rattet med en gang.
Totaktsmotoren på 600 ccm fordelt på to sylindre brukte 21 sekunder fra 0 til 100 km/t. Da var det ikke så langt igjen til toppfarten på 110 km/t. Bensinforbruket var moderat, 0,7 liter per mil.
Trabanten var ikke spesielt avansert da den ble introdusert. Ingeniørene på bilfabrikken i Sachsen så for seg at den skulle bli avløst av en ny modell i løpet av en ti-års periode. Myndighetene i DDR nektet imidlertid av kostnadsmessige årsaker å sette mer sofistikerte prototyper i produksjon. Trabanten ble således etter hvert en håpløst dyr og gammeldags bil å lage. Da muren falt, sank etterspørselen raskt mot null.
I ettertid har den lille bilen oppnådd noe i nærheten av kultstatus. Den har vært med i filmer (Good Bye Lenin), den har vært med på plateomslag, musikkvideoer og rocketurneer (U2), har vært opphav til flere bandnavn (Traband fra Tsjekkia, Trabant fra Island, Los Trabantos fra Polen) og i Berlin kan du prøve kjøreegenskapene selv på en såkalt Trabisafari. Er du så heldig å få en grønn Trabant skal det i følge DDRsk folklore bety hell og lykke.
Arkivert under: DDR
