Bye, bye Tempelhof

Så var det altså virkelig helt slutt. Den vesle flyplassen med den geniale beliggenheten sentralt i vest-Berlin stenger for godt den 1. november. Hva man skal bruke Albert Speers neoklassistiske terminalbygning til nå er ute i det blå, men det røde senatsflertallet her i byen drømmer om et gedigent grøntområde (enda ett), samt et luftfartsmuseum. I forkant hadde politikerne spurt folket til råds gjennom Berlins første Volksentscheid – en rådgivende folkeavstemning. Men selv om seksti prosent var for å opprettholde flyplassen, så var valgdeltagelsen så lav at folkets råd ble forkastet på formelt grunnlag. To dager etter folkeavstemningen er mange aviser opptatt av at folk stemte etter de gamle skillelinjene mellom vest og øst. Østberlinerne stemte enten nei, eller gav blaffen. I vest var det et massivt flertall for å beholde Tempelhof. Skal vi forstå dette som nok et nederlag for vestberlinerne, som allerede må tåle at Bahnhof Zoo mister betyndning, og at Schiller-teatret er nedlagt? Den 1. november 2011 må vestberlinerne uansett tåle enda et lokaliserings-nederlag. Da vokser nye Berlin-Brandenburg International Airport ut av dagens Berlin Schönefeld – langt nede i det sørøstlige Berlin.

Bøker om Berlin

Det verste som kan skje en reisebokforfatter, tror jeg, er at han eller hun begynner å tvile på reiseboken som sjanger. Sier man i det hele tatt reisebok? Det er vel mer vanlig å skille mellom reiseskildring og reiseguide. I floraen av reisebøker (der var det ordet igjen) til Berlin kan man vel si at Lonely Planet tilbyr en klassisk reiseguide. Så har du Wallpaper med sin lekre og temmelig snobbete Cityguide (men den er fascinerende lavt priset til å være så snobbete). Så har du noen, og i den kategorien finner du forhåpentlig neste år undertegnede, som ønsker å tilby en kombinasjon av fortelling og praktiske tips. I den kategorien finner du for eksempel den svenske forfatteren Carl-Johan Vallgren og hans flotte, men ti år gamle bok Berlin på åtta kapittel. Den norske nestoren i feltet er jo selvsagt Jahn-Otto Johansen, og hans bok: Berlin. Hans bok har en tydelig klassisk journalistisk stil. Han blander lett egne erfaringer med tips og anekdoter. Til denne blandingen har han vært valgt seg den praktiske betegnelsen reisehåndbok. Blant tyske reiseskildringer har jeg spesielt merket meg bøkene til de to yngre, tyske forfatterne Jacob Hein og Wladimir Kaminer. Begge skriver tørrvittig og litterært om byen. Hein har skrevet sin bok i serien “Gebrauchsanweisung” på Piper Verlag. Det fine med den er at Hein er vokst opp i byen og helt klart tett på tankesettene til “vanlige Berlinere” i den grad slike finnes. Men Ich bin (k)ein Berliner av Wladimir Kaminer er morsommere, fordi Kaminer er mye frekkere og mer original. Begge disse to bøkene har det til felles at de mer eller mindre implisitt er skeptiske til reiseguiden som sjanger. Kaminer, for eksempel, henger seg på en gruppe turister utenfor restene av Palast der Republik fordi han innser at han jo kan alt for lite, og håper å stjele med seg noen facts som han kan klippe og lime inn i sin egen bok (som har undertittel: Ein Reiseführer für faule Touristen). En reisebok for late turister. For kanskje er det slik at dagens turister er hakket latere enn tidligere generasjoner. At de vil sitte mer på kafé, noe det jo er rikelig anledning til i Berlin. Og når det gjelder fakta, så har de jo Wikipedia. Og når det gjelder tips, så har de en drøss med bloggere som er på fylla hele døgnet, og som vet alt om hvor det skjer akkurat NÅ i Berlin. Dette skaper utfordringer for den ordinære reisehåndbokskriveren som er så gammeldags at han planlegger å gi ut sin Berlin-bok i, ja, bokform. Da tenker han at han i det minste bør slå bloggeren – og Wikipedia – på det rent stilistiske. Men hva er så en egnet stil for en reisehåndbok i dag? Det er det nok viktig å ha klart for seg før man begynner å skrive.

Kunst-biennalen er i gang

I helgen startet den 5. biennalen for samtidskunst i Berlin. Den varer til 15. juni. Aktivitetene finner sted både natt og dag. Temaet er byen selv: BERLIN

Programm og info finner du her!

Hotell i Berlin

På utallige oppfordringer: tre sikre web-adresser for deg som leter etter et bra sted å bo i Berlin (PS. ikke akkurat økonomipakkenivå)

Johann www Goethe

Frankfurter Allgemeine Zeitung har etablert tjenesten Reading Room, der aktuelle bokutgivelser presenteres og diskuteres. I tillegg til den tradisjonelle føljetongen, som noen kanskje kjenner fra papirutgaven av avisa, tilbys også lydutgaver av bøkene. Først ut var Jonathan Littells Die Wohlgesinnten (“De vennligsinnede”, fransk originaltittel: Les Bienveillantes), som med sin fortellerstemme tilhørende en fabrikkeier og tidligere SS-offiser ble diskutert på forutsigelig vis. Akkurat nå er det Martin Walsers seneste roman om Goethes siste kjærlighet som vies oppmerksomhet, Ein liebender Mann (direkte oversatt: “En elskende mann”). I til sammen 40 utdrag kan man lese eller høre Walsers fortelling om Goethes lidenskap for den mer enn 50 år yngre Ulrike von Levetzow. Det tilbys også en multimedial Goethe-tidslinje med en kortfattet oversikt over Goethes liv og verk samt hans samtidige.

Absolutt coffee-table Berlin

Berlin: Portrait of a City

Berlin: Portrait of a City

Taschen har laget en kilotung fotobok med tekst på tysk, engelsk og fransk. Kan ikke anbefales nok.

Tilgjengelig på amazon.com

Tysk litteratur for dummies

Var du en av de mange som ikke fikk plass da Knut Hoem holdt åpningsforedrag på Litteraturhusets tyske dager? Nå finner du hele foredraget i PDF-format i artikkelarkivet.

Berlin-stipend for vg2-elev

Elevutvekslingsorganisasjon Youth For Understanding frister med et stipend på 25.000 til den elev som kan skrive den mest overbevisende søknad. Frist 1. mars. Les mer på organisasjonens hjemmeside.

Tyske dager 5.-8. februar

Emil Nolde permanent i Berlin

Tendensen er klar. Berlin er den nye/gamle kunst-metropol. Senest er det Nolde-museet som har åpnet en filial ved Gendarmenmarkt.